Kjell Hillveg - photo 'Pressefoto'

_ Stjerneoboisten Brynjar Hoff runder 70
Oboisten Brynjar Hoff feirer sine 70 år med to nye plater

For noen uker siden hadde jeg anledning til å hylle vår folkekjære pianist, Liv Glaser i forbindelse med at hun fylte 75. Men, hun er ikke alene blant våre musikernestorer om å slå på stortromma og jubilere. For nylig kunne også vår fremragende oboist Brynjar Hoff markere sin 70-års dag. Og det gjør han blant annet med to nye CD-utgivelser. En ren samleplate med såkalte «ekstranumre», og en som inneholder større ting som aldri har vært utgitt. Den siste består av radioopptak, delvis live, delvis studio, og for å si det rett ut: Det er godt å bli minnet om hvilken strålende musiker Herr Hoff er. Han har de siste årene bodd utenlands og på grunn av muskulære problemer ikke vært spesielt aktiv på konsertfronten.

Litt historikk. Brynjar Hoff kom som en stormvind inn i vårt hjemlige musikermiljø som 15-åring. Da landet han like godt solooboplassen i Symfoniorkesteret i Trondheim. Og det gikk fort i svingende for den unge begavelsen. Da Den Norske Opera ble etablert i 1958, var Hoff på plass som solooboist også der. Han var dessuten aktiv på mange fronter. Både som kammermusiker, solist og orkestermusiker. Et samarbeid som betydde mye var det med vår mest kjente akkompagnatør, Robert Levin. Det finnes neppe noen oversikt over hvor mange konserter de holdt sammen. Han havnet også i Oslo-Filharmonien, før han etter hvert besluttet å fortsette sin karriere som frilansmusiker.

Han har gitt ut en rekke plateinnspillinger, både på vinyl og CD. Per dags dato er det registret et titall CD-utgivelser hvorav de mest kjente er dobbel-CD-en med obokonserter fra barokken, med blant annet verker av Albinoni, Handel og Marcello. Videre «Gabriels obo» og «A little light music». De to siste med ting fra det såkalt lettere repertoaret. Han har også vært en ivrig fronter av nyere norsk musikk.

Og til 70-års jubileet dukker det altså opp to nyutgivelser. Den ene er en gjenutgivelse av «Encores». En mengde herlige «svisker» som «Svanen» av Saint-Saëns, «Vocalise» av Rachmaninoff og Ravels «Habanera». Bare for å ha nevnt noen. Den andre inneholder opptak som jeg mener aldri tidligere har vært utgitt på CD. Jeg har valgt å konsentrere meg om den. Her spenner Brynjar Hoff vidt med hensyn til repertoar. Fra høybarokken til verker komponert godt innpå 1900-tallet. Og alt turnerer han på eventyrlig vis. Med sitt flotte legato, sin imponerende pusteteknikk og lekre tone, blir dette ørensfryd fra første til siste øyeblikk. Hør bare den første frasen i den innledende sonaten av Vivaldi. Kan det gjøres lekrere? Han får suverent fram den innbygde melankolien hos Francis Poulenc. En mann som virkelig kunne skrive musikk for blåsere. Likeledes skjønnheten og melodikken hos Saint-Saëns, og det lett ironiske i Benjamin Brittens «Two Insect Pieces».

Brynjar Hoff holdt sin siste offentlige konsert for syv år siden. Jeg mener å huske at han kalte den for «sin definitive avskjedskonsert». Og det har den tydeligvis blitt. «Jeg skal ikke holde avskjeds¬konserter i årevis, slik mange gjør. Jeg avslutter her og nå», uttalte han den gang. Stedet var Gamle logen i Oslo og siden har det altså vært stilt. Dessverre. Nå nyter han, så vidt jeg vet, sitt otium i Thailand. Men CD-utgivelsene hans minner oss stadig om hvilken strålende musiker han er. Ukens utvalgte forteller med all tydelighet om det. Det er bare å takke og bukke for hva han har tilført norsk musikkliv.

Gratulerer med dagen Brynjar Hoff

Kjell Hillveg